Image and video hosting by TinyPic IselinRenee -

Fakkeltog mot pels Drammen 2016


Fakkeltoget mot pels ble arrangert i år også

Mamma ble også med

Det var et bra oppmøte til tross for snø og kulde

Stolt av hver eneste person som tok tid fra sin lørdagskveld for å tale dyrenes sak

Det var fint å se så mange mennesker engasjere seg for dyrene

Faklene lyste opp gatene denne mørke vinterkvelden

Toget gikk over bybrua

Så samlet vi oss alle på torget for å høre taler

Faklene ble så fine selv ute av fokus

Selv om jeg ikke var i form er jeg glad for at jeg ble med

Neste år håper jeg at et fakkeltog ikke er nødvendig, at dyr skal slippe å gå igjennom så mye lidelse


~Gikk dere i fakkeltog?







 

Økofestivalen 2016


Jeg har jobbet denne helgen, så mamma og jeg bestemte oss for å ta turen ut til Økofestivalen på søndagen.

Det er så fint at det har blitt et større fokus på økologisk mat

De serverte mye godt der

Og solgte også egg fra en gård hvor det er mange færre høner slik at de får mer plass å gå på

Hønene får økologisk mat som eieren kutter opp ferskt hver dag, så disse eggene har jeg mye bedre samvittighet for å kjøpe

Det var mange boder med mye spennende

Og man kunne også kjøpe ferske grønnsaker

Denne boden ble jeg veldig tørst av å gå forbi hihi

De hadde også noen søte grisunger på besøk

På slutten av dagen begynte det å regne, så gjennomvåte men fornøyde kjørte vi hjemover

~Var dere på Økofestvialen?





 

Vegetarfestivalen 2016


Søsteren min, Benjamin og jeg dro til Oslo for å være med på årets vegetarfestival

Det er alltid så mye spennende å se på der

Masse god mat

Og mange interessante boder

Herlige fristelser i kafeen

Og mye fristende ute også

Det er egentlig ganske vanskelig å bestemme seg for hva man skal prøve først

Kjæresten min gikk for en burger som falt i smak

Og en smoothie for å kjøle seg ned

Mens jeg smakte på gulrotkaken, den var utrolig god!

Frukt og grønt dekorerte bodene

Og iskøene ble lengre da sola skinte for fullt

Jeg falt også for fristelsen og bestilte en hasselnøtt-is

Benjamin prøvde seg på en kake

Og det samme gjorde søsteren min

Vi gikk mange runder inne for å få med oss alt sammen

Og kikket også på fristelsene som stod ute

Det var en veldig hyggelig dag

Med godt humør og mange fristelser

~Var dere på Vegetarfestivalen?










 

Dagen da pappa døde...


Etter blogg-undersøkelsen så jeg at det var overraskende mange som ønsket seg flere personlige innlegg, så nå tenkte jeg å dele noe veldig personlig med dere, nemlig hva som skjedde den dagen pappa døde. Dagen var tirsdag 27. april 2004, 6 dager før jeg fylte 14 år. Jeg hadde vært på skolen som vanlig, og på ettermiddagen gikk jeg en tur med søsteren min. På vei hjem gikk vi forbi sykehuset, lite visste jeg om at pappa lå der inne og kjempet mot døden. Litt lenger ned i gaten ser jeg mamma komme løpende mot oss. Jeg skjønte med en gang at noe var galt. "Pappa ligger på sykehuset, vi må opp dit med engang!" sa hun. Søsteren min dro hjem for å være med nevøene mine, mens mamma og jeg løp opp til sykehuset. "Han dør vel ikke?" spurte jeg mens vi løp opp gaten. "Jeg vet ikke" var svaret jeg fikk. Mamma som alltid prøvde å roe meg ned, som alltid fortalte at alt kom til å gå bra sa hun ikke visste. Jeg tror ikke jeg kan beskrive den følelsen jeg hadde i kroppen akkurat da, panikk er vel det ordet som kan komme nærmest, eller kanskje hysterisk? Men jeg kunne jo ikke bruke tid på det, jeg måtte bare komme meg til pappa. Så jeg fokuserte på at dette kom til å gå fint, så klart skulle ikke pappaen min dø fra meg. Ingen skal miste en forelder så tidlig, det kunne umulig skje fordi jeg ikke ville klart å takle det. Jeg tror faktisk jeg klarte å overbevise meg selv om det...

Vi kommer løpende inn i resepsjonen og spør hvor pappa ligger. Det var i 5. etasje, og ettersom jeg alltid har vært redd for heis så bestemmer vi oss for å løpe opp. Det er de lengste 5. etasjene jeg har løpt i hele mitt liv, det føltes som om vi aldri kom til toppen. Jeg var oppe før mamma, så jeg ble stående litt for å hente igjen pusten. Å åpne døren inn til avdelingen alene føltes plutselig som en umulig oppgave, det var altfor skremmende å vite hva som ventet meg på andre siden. Det var ikke lenge jeg ventet på mamma, men det føltes som en hel evighet der og da. Sammen åpnet vi døren og gikk inn på avdelingen.

Hva jeg hadde forestilt meg på andre siden vet jeg ikke, men det så ut som et hvilket som helst annet sykehus. Det var en liten avdeling, små ganger og noen mennesker som gikk rundt. Men jeg fokuserte ikke på det der og da, alt jeg ville var å finne rommet der pappa lå. Mamma tok tak i en sykepleier og spurte etter veien. Allerede da hadde mamma skjønt hva som hadde skjedd, hun hadde lagt merke til pipelyden da vi hadde kommet inn på avdelingen. Det kunne så klart ha vært noe annet, eller noen andre. Men hun fryktet det verste. Jeg hadde ikke lagt merke til det, jeg var for fokusert på å finne pappa. Sykepleieren forsvinner inn på et rom, det var persienner foran vinduene så vi ikke fikk sett inn. Hun var der inne kanskje et minutt, muligens kortere, men ventetiden føltes så lang. Hun kommer ut i gangen igjen og sier "pappaen din døde akkurat nå, men hvis du venter litt så kan jeg fjerne slangene så dere kan se han".


(Illustrasjonsbilde som er tatt i senere tid)


Jeg kjempet for å puste, jeg gråt og jeg tror kanskje jeg skrek at det ikke var sant. Vi ble vist inn til en liten sidegang der jeg kunne sitte for "å ta meg sammen". Jeg la ikke merke til det selv, men de andre i gangen ble også sjokkert over hvordan en sånn nyhet var blitt formidlet til et barn. Det var ingen som tok oss til side, ingen som satte seg ned og forklarte situasjonen for oss privat. Bare midt der i gangen, foran mennesker som gikk forbi fikk vi nyheten. Tanten min kom inn rett etter at vi hadde fått beskjeden, og hun forstod på min reaksjon hva som hadde skjedd. Jeg kjempet panisk for å puste, tårene strømmet ned over ansiktet mitt mens jeg manisk prøvde å overbevise meg selv om at det ikke hadde skjedd. Hvor lenge vi satt der vet jeg ikke, men etter en stund kom det inn noen som spurte om jeg ville se pappa. Det ble anbefalt at jeg ikke gjorde det, han hadde visst forandret seg og så ikke bra ut. Det føltes som et umulig valg å ta, skulle jeg se han en siste gang og ta farvel eller huske han som han var? Valget falt på å huske han som han var, men det gjorde utrolig vondt å dra derfra uten å se han. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet å se det, jeg var allerede i sjokk og ettersom de anbefalte meg å ikke gjøre det kan jeg bare tenke meg hvordan han så ut. Men det føltes så feil, det å dra fra han, la han være igjen der. I dag mener jeg at jeg tok riktig valg, og det tror jeg pappa ville ha syntes også. Det å si farvel til noen som allerede er borte hadde nok ikke hjulpet så mye for min del, og nå kan jeg huske han som den han var.

Vi dro fra sykehuset og rett til bestefaren min. Jeg fryktet at han kom til å dø bare av sjokket, men heldigvis gjorde han ikke det. Det var tungt for han, men han tok seg sammen for min skyld akkurat som mamma gjorde. Resten av kvelden husker jeg ikke, annet enn at jeg følte meg så trøtt og bare ville sove. Sove så jeg kunne slippe å føle noe mer, så jeg kunne våkne opp fra dette marerittet. Det har i senere tid blitt sånn jeg ofte reagerer på vanskelige ting, jeg blir utslitt og vil bare sove vekk smertene. Dagene etter er også i tåke. Jeg husker jeg satt ved telefonen og ventet på at sykehuset skulle ringe, at det hadde vært en feil og at det ikke var pappaen min som hadde dødd. Men den telefonen kom aldri... Det gjorde vondt å puste, vondt å eksistere i det hele tatt. Vi var i møter med prester, begravelsesbyråer og planla begravelsen. På bursdagen min husker jeg vi var og plukket ut blomsterdekorasjoner. Jeg ville ikke feire noe, det var tross alt bare seks dager siden det skjedde. Men den nærmeste familien og noen venner kom innom og var hos meg, og det er jeg veldig takknemlig for.  

Jeg vet ikke hvordan jeg kom meg gjennom begravelsen, men det gikk på et vis det også. Man har jo ikke så mye annet valg. Det var godt å se at det kom så mange dit, vite det at det var mange som var glad i han og kom til å savne han. Selv om det er lenge siden så savner jeg han fortsatt, det kommer jeg alltid til å gjøre. Jeg slet veldig i mange år etterpå, med depresjoner, angst, skyldfølelse og selvmordstanker. Noen ganger føles det fortsatt umulig å leve med det, men jeg kommer meg gjennom en dag av gangen og oftere enn før kan jeg tenke på han og smile. Og det tror jeg han hadde likt! Han er kanskje ikke her noe mer, men han vil alltid være i hjertet og tankene mine. Og da er han kanskje ikke helt borte likevel?

 

Bondens marked


Mamma og jeg tok turen ned til Bondens Marked i helgen

Torget var fullt av vakre blomster

Og bodene fulle av mat

Det var koselig å se blomster ute igjen

Og fint å kunne kjøpe økologisk og lokal mat

Været var heller ikke så verst, selv om jeg gleder meg til mer sol og varme

Det var en veldig fin start på lørdagen


Må definitivt tilbake dit neste gang

~Har dere vært på bondens marked før?








 

Fakkeltog mot pels Drammen 2015






På lørdag var det som jeg nevnte tidligere fakkeltog mot pels. Det var en god følelse å gå sammen med mennesker som bryr seg om akkurat det samme som deg, og selv om vi ikke var like mange som i Oslo så ble det i hvert fall et lite tog som gikk gjennom byen. Man kan jo håpe på større oppmøte neste år, men det aller beste hadde vært om det ikke trengtes et tog innen den tid

 

~Gikk du i fakkeltoget? Legg gjerne igjen linken til blogginnlegget ditt fra denne dagen, så tar jeg turen innom!
 

Bli med på NOAHs fakkeltog mot pels


På lørdag er det tid for NOAHs fakkeltog mot pels, og i år er markeringen i hele 24 byer

Alle er velkomne, så møt opp og si nei til pels du også! Dyrene trenger DEG til å være deres stemme

Så finn din nærmeste by ovenfor, og bli med på årets største markering for dyr

 

#fakkeltogmotpels

 

Hageliv


I hagen vår brukes det null sprøytemidler, noe som gir et mangfoldig dyreliv og flere motiver for ei fotoglad jente

Jeg elsker å se på humlene og sommerfuglene, som flittig flyr fra blomst til blomst

Ikke bare er de fine å se på, men de er også veldig viktige for miljøet vårt

Så hjemme planter vi blomster og lager matstasjoner for dem

Vi må være deres stemme

 Jeg har sett mange forferdelige bilder fra denne festivalen, men velger å ikke legge dem ut her. Jeg klarer rett og slett ikke å se det mer, hvor grusomme mennesker kan være.
Og når vi kjenner hvor forferdelig det er å se inn i burene, så er jo dette ingenting i forhold til hvordan det må være å se ut av dem...
Derfor er det så viktig at vi står samlet og forlanger at denne festivalen legges ned. Tenk at vi i år 2015 fortsatt kan gjøre noe så så grusomt.
Så vær så snill, bruk din stemme! Hvis vi ignorer det, så er det dyrene som må betale prisen.
Signer HER og vis at du bryr deg, la stemmen din bli hørt. Sammen kan vi få stoppet denne blodige festivalen!

~Har du signert?

Innkjøp fra Fretex


Jeg liker å handle brukt, ikke bare er det billigere men det er også bra for miljøet

- Fotografi-blader (39,- for alle)
- Vårlik (19,-)
- Hvor mange barn hadde Michael Jackson? (10,-)
- Den grønne mil
- Paranormal activity 2 og 3
- The fifth element
- Ted
(alle filmer var 10 for 50,- så broren min og jeg fikk 5 hver av mamma)

 

~Handler dere mye brukt?

Vegetarfestivalen 2015


På lørdag dro vi til Oslo for å delta på Vegetarfestivalen

Jeg var kjempe spent, for i løpet av mine 4 år som vegetarianer så har jeg aldri vært der før

Været var strålende den dagen, så vi gikk ute og så på all den gode maten

Og bestilte så klart litt

Det føltes godt å være blant så mange som deler de samme verdiene

Kjæresten min prøvde seg på en vaffel, og den var visst kjempe god!

Vi satt ute sammen i solskinnet, og knipset noen bilder innimellom

Og nøt lukten av deilig mat

Inne var det også mye å smake på, og mange gratis vareprøver

Og mange spennende produkter

Benjamin bestilte seg en vegetarisk pølse som falt i smak

Og for første gang på lenge turte jeg å kjøpe mat ute, det har jeg ikke gjort siden før jeg fikk spiseforstyrrelsen

Jeg kjøpte meg også et fint handlenett for å støtte det fantastiske arbeidet som NOAH gjør

~Var dere på vegetarfestivalen i år?

Hvordan takle depresjon

De som sliter med depresjon vet hvor slitsomt og vanskelig det er. Jeg har selv slitt med depresjon i over 10 år, og har endelig blitt mye bedre. Derfor tenkte jeg å dele noen tips med dere som har funket for meg, og forhåpentligvis kan hjelpe noen andre også.

♥ Få nok søvn. Det å ligge våken hele natten og tenke er det verste man kan gjøre når man sliter psykisk. Man blir liggende å tenke i mørket, alene i mange timer, og for meg er det i hvert fall svært sjelden at tankene som kommer er positive. Det å fikse døgnrytmen kan være vanskelig, men dette punktet er utrolig viktig! Selv psykisk friske mennesker blir ustabile når de går lenge uten søvn, så da kan man bare tenke seg hvor ille det blir for oss som sliter ekstra fra før. Et tips for å få til dette er å sette klokken til å ringe tidlig på morgenen (feks kl. 7-8) og gå til sengs rundt 23-tiden. Første natten sovner du kanskje ikke før 4-tiden? Stå opp når klokken ringer likevel. Uansett hvor trøtt du er så ikke sov om dagen. Hold deg våken helt til kl. 23 på kvelden, som regel vil du sovne litt tidligere fordi du er så trøtt. Sånn fortsetter du til døgnrytmen er normal

♥ Få i deg nok mat og drikke. Når man ikke får nok væske og næring vil ikke kroppen og hjernen funke optimalt, og man blir slapp og sliten. Når kroppen din ikke har det bra så vil ikke du føle deg bra heller. Så drikk nok vann i løpet av dagen og spis regelmessig. Prøv å spise sunt også så kroppen får i seg alt av vitaminer og mineraler. Ta gjerne kosttilskudd.

♥ Vær sosial. Det å sitte hjemme alene hele dagen gir deg masse tid til å tenke, og som regel er tankene som kommer ikke særlig hyggelige. Prøv å komme deg ut hver dag, eller i hvert fall så ofte du klarer. Gå en tur og hør på musikk, dra til venner, gå på et kjøpesenter, sitt på en kafé eller noe annet du liker. Det er kanskje vanskelig og slitsomt i begynnelsen, men det blir lettere og du vil føle deg bedre etter hvert. 

 
Stopp vonde tanker i tide. Det kan være vanskelig å stoppe de vonde tankene som tar over, og jo lenger man venter desto verre blir det. Så når du føler depresjonen nærme seg, prøv å gjøre noe som gir deg godt humør. Det kan være å sette på litt musikk, ringe en venn/venninne, se en morsom film, se en barnefilm du har gode minner fra da du var liten, lage deg litt te, gå en tur osv... Prøv å ikke la den vonde følelsen ta over.

Ha noen å snakke med. Det er godt å ha noen å prate med, enten det er en psykolog, en venn eller noen i familien. Det å dele tankene sine med noen kan virkelig gi deg perspektiv, og hvis du ikke ser en løsning selv så kan det hjelpe å få en annen persons syn på saken. Prat med noen du stoler på og føler deg trygg på, noen som er forståelsesfull. 

♥ Det er lov å ha dårlige dager. Hvis du gjør fremskritt og plutselig får en dårlig dag, så vit at dette er helt normalt. Det betyr ikke at du må begynne på nytt, eller at alt er bortkastet. Livet består av gode og dårlige dager, og det er helt greit om du får en dag der du ikke klarer å hjelpe deg selv opp. Prøv å tenke at det vil gå over igjen, du har gjort stor fremgang, og det er lov å bli sliten og føle at man vil gi opp så lenge man ikke gir opp permanent. 

♥ Belønn deg selv. Når du har fulgt punktene (eller andre ting som hjelper deg) unn deg noe spesielt. Enten det er en kopp te og en film, kose deg under teppet med en bok, gå til frisøren eller gå på spa. Du har vært flink og fortjener en belønning!

♥ Fokuser på det positive. Ikke tenk for mye på alt som er negativt, det vil ikke føre til noe godt. Prøv å finne de positive tingene i hverdagen, uansett hvor små de måtte være. Lag gjerne en liste i løpet av dagen om alle tingene som har skjedd som du setter pris på. Det kan være noe så lite som "jeg lagde meg en stor kopp te og så på favorittfilmen min".

♥ Ha noe fast å gå til. Det å ha en jobb, en fritidsaktivitet eller noe annet som man går til fast kan gjøre underverker for psyken. Selv om man kanskje ikke alltid har lyst til å stå opp tidlig og dra på jobb så er det et viktig skritt i riktig retning. Man er som regel mer sosial, man sitter ikke alene hjemme og tenker, man får bedre selvfølelse av å faktisk gjøre noe nyttig og man setter mer pris på helger og andre fridager. Det å være hjemme kan noen ganger føles som et fengsel hvis man ikke gjør noe annet, men det å komme hjem etter en slitsom arbeidsdag føles deilig. Da nyter man det å slappe av på en helt annen måte.

♥ Hjelp deg selv ved å hjelpe andre. Det å gjøre noe bra for andre gir en veldig god følelse, jeg føler meg i hvert fall bra når jeg kan gjøre noe for å hjelpe de jeg er glad i. De fleste har behov for å prate innimellom, alle har vanskelige perioder. Kanskje noen du har pratet med og som har hjulpet deg faktisk trenger din hjelp tilbake. Da kan dere hjelpe hverandre fremover, støtte hverandre når det trengs.

Jeg håper disse punktene kan hjelpe noen der ute som ikke har det så bra, de har i hvert fall hjulpet meg mye.  Det er viktig å huske på at du ikke er alene om dette, mange føler akkurat det samme som deg. Vi lever i en verden hvor det er strenge krav til hvordan man skal oppføre seg, hva man skal bli, hvordan man skal se ut og hva man skal oppnå. For meg høres det ikke så rart ut at mange av oss blir nervøse og deprimerte. Men husk på at du er perfekt akkurat som du er!

  ~Har dere noen erfaring med depresjon? Og har dere noen tips til hvordan man kan takle det?
 

 

 
 
 

Din viktigste signatur


Alle dyr fortjener sin frihet, ingen skulle måtte leve et liv i frykt i trange bur

Vi kjemper en viktig kamp for dyrene i disse dager, og dersom du ikke allerede har underskrevet så anbefaler jeg å gjøre det her

 ~Har du skrevet under?
hits