Image and video hosting by TinyPic IselinRenee -

Realcovery


You look healthy. And by that I don't mean you look fat. I mean your face isn't grey anymore, the circles under your eyes aren't so dark. Your lips aren't cracked and dry and your hair isn't thinning and brittle. I mean you seem more focused when I talk to you. You actually look at me and listen rather than being so unable to stay still or think about anything other than your illness that your eyes dart around the room and you nod manically the whole time I'm speaking. You seem calmer, stiller, quieter. You're easier to have a joke with and you take things on board much more than you used to. I mean you laugh now, you're less serious. There's life about you, it's in your eyes and your smile, it's in the way you speak and even in the way you go about your daily tasks. You look healthy. You look happy. It really, really suits you.

 

Jeg fant denne teksten på en realcovery side, og jeg måtte bare skrive den ned. Den ga meg tårer i øynene, dette skal jeg virkelig huske på når de gamle tankene presser på. Jeg valgte å dele den med dere her i tilfelle noen andre kan finne like mye trøst i den som det jeg kan
()

 

 

 

Anoreksi



Da jeg var liten ble jeg mye mobbet for å være feit og stygg. Etter mange år med stygge kommentarer, folk som spyttet på meg, slo meg og kritiserte utseendet mitt hadde jeg fått nok. På bildet til venstre var jeg ca på mitt største, 70 kg og 170 høy. Det var en forferdelig tid i livet mitt hvor jeg konstant følte meg uvel pga størrelsen min. Jeg fikk angst for å gå på skolen, aller helst ville jeg bare ligge i senga, verden var plutselig blitt så skummel. Til slutt bestemte jeg meg en gang for alle, nå hadde jeg fått nok! Vekttapet begynte på en sunn måte, spise sunt og trene. Men uansett hvor mye jeg gikk ned i vekt ble jeg aldri fornøyd, alltid et par kilo til som måtte av. Jeg gikk ofte i gutteklær, så mange var uvitende om forandringene som skjedde med kroppen min. Etter ungdomsskolen var jeg fullstendig utkjørt, videregående var ikke lenger et alternativ for meg. Jeg ble mer og mer hjemmeværende, gikk sjelden ut med venner. Jeg mistet menstruasjon og begynte å kjenne på smertene og uvelheten som raste inne i meg. Jeg gikk til drastiske tiltak for å gå ned mer i vekt, og til slutt veide jeg 40 kg. Ute av stand til å reise meg fra sofaen, men fortsatt følte jeg meg feit. 

På bildet til høyre var jeg ikke på mitt tynneste, her hadde jeg gått opp 8 kg og klarte endelig å begynne på videregående. Vektøkningen var ikke frivillig, jeg ble tvangsforet og samtidig satt på medisiner som gjorde at vekten økte enten jeg ville eller ikke. I dag er jeg frisk på utsiden, men på innsiden føler jeg meg fortsatt slik som før. Jeg hører fortsatt alle de slemme ordene som ble sagt, all latteren som var på min bekostning og husker alle tårene jeg gråt. Jeg skjønner ikke at skolene lar slikt skje med barn og unge, mobbing ødelegger ikke bare skoleårene, det kan sitte igjen i mange år etter, kanskje hele livet? 

 

~Syns dere det er nok tiltak mot mobbing på skolene?

 

#anoreksi #spiseforstyrrelser #mobbing

 

Follow on Bloglovin

hits