På fredag dukket endelig én av duene med alvorlig trådskade opp sammen med resten av flokken. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle prøve, for å skremme hen hadde vært veldig dumt. Samtidig går det lang tid mellom hver gang duen dukker opp, og når det først skjer er det gjerne når jeg er der alene uten hjelp. Ettersom en slik trådskade kan gi alvorlige konsekvenser bestemte jeg meg for å prøve forsiktig, i håp om å ikke skremme den for mye hvis jeg skulle bomme. Heldigvis gikk det kjempebra, og jeg holdt duen tett inntil brystet hele veien hjem. Vel hjemme forsøkte jeg å klippe vekk fiskesnøret, men innså fort at skaden var for komplisert for meg. Snøret hadde gnagd seg innover i foten, det var infeksjon i sårene og en tå hadde allerede falt av. Da prøvde jeg å gjøre det så komfortabelt som mulig i et kattebur, før jeg kontaktet noen i Duepatruljen som heldigvis kunne komme og hente den lille vennen. Der fikk hen fjernet snøret, renset sårene og får god pleie fremover. Mest sannsynlig faller enda en tå av, så det var utrolig flaks å få fangen hen nå. Det er bedre slikt skjer inne enn ute, da kan hen hvert fall få smertestillende og unngå større infeksjoner. Duer kan heldigvis klare seg uten noen tær, men det er en smertefull og skummel prosess når slikt skjer ute og duene ikke får hjelp. Forhåpentligvis blir den lille vennen vår frisk igjen, og kan komme tilbake til flokken sin. ♡
Jeg hadde min 2. vellykkede innfanging 😀 Denne gangen plukket jeg opp duen mens den stod mot meg, for å få trening i dette også. På bildet holder jeg hånden over hodet dens, for å roe hen ned slik jeg måtte ha gjort dersom jeg skulle ha båret duen med meg. Duen var heldigvis frisk, og slapp å bli med meg hjem. Duen på de to andre bildene hadde derimot behov for hjelp. Rundt føttene hadde hen fiskesnøre, som hadde ført til tap av flere tær.. Dette er utrolig smertefullt, og duen fikk derfor bli med til rehabhjem hvor det ble pedikyr på den lille vennen. I etterkant falt enda en tå som var ødelagt av, men nå får i hvert fall duen smertestillende og blir beskyttet mot infeksjoner til det gror. Det er fælt å tenke på hvor mye lidelser det kan oppstå når vi mennesker forsøpler i naturen…
Det hender det er syke duer i flokken jeg mater, men jeg har aldri fått til å fange noen før og kan heller derfor ikke hjelpe dem. I stedet må jeg kontakte noen andre i håp om at de kan komme raskt. Lenge har jeg forsøkt å plukke opp duer, men uten hell. I dag gikk det derimot veldig bra! Litt flaks hadde jeg nok, men det er jo likevel fremgang. Forhåpentligvis fører det til at jeg etter hvert kan hjelpe til med tråder rundt føtter og andre ting. Duen på bildet ble litt overrasket over at jeg plukket den opp, og jeg ble nok minst like overrasket over at det endelig gikk. Ettersom denne duen var frisk og rask fikk hen slippe fri igjen med en gang ♡ Like etterpå kom det en alvorlig syk due, som uten behandling ville dødd. Heldigvis var jeg ikke alene i dag, så duen ble plukket opp av noen med mye mer peiling enn det jeg har. Forhåpentligvis overlever duen nå som hun har kommet seg trygt til et behandlingshjem. ♡
Det ble en bitteliten premie i år også, nok til at kalenderen ikke kostet meg noe hvert fall Også måtte jeg prøve en ny påskebrus. Jeg leste først asesina, men godt smakte den iallefall
