Duene fulgte etter oss da vi gikk fra fôringsplassen, og satte seg pent og pyntelig på kanten av broen. Jeg ble så irritert på meg selv som ikke hadde med meg kameraet, fordi de så jo utrolig fine ut der de satt
Med stivfrosne hender og føtter satt jeg tålmodig og ventet med både kamera og mobil for å prøve å “fange” vinterens små mirakler. Bildene ovenfor er tatt med mobilen.
Nesten hver formiddag i snart et år har jeg matet fugler på en fast plass. Det hele begynte med ender som svømte vekk da de så oss, og som nå løper vaggende mot oss så fort de små beina klarer. Jeg ble så glad den gangen det dukket opp én due der, og nå er det en stor flokk som har blitt såpass tillitsfulle at de gjerne hopper opp i hånden for å sikre seg de beste godbitene ♡ Det kommer også måker, skjærer, kråker, svaner og spurver som alle gjerne vil sikre seg litt mat. Det er rørende å se hvor tillitsfulle de alle er ♡
Engang i sommer kom jeg hjem til et trist og makabert syn, denne lille stakkaren lå på gjerdet vårt. Antagelig ble den lagt der av måkene og glemt igjen, ettersom vi ofte har litt mat til dem. Jeg vet ikke hva slags fugl der er, men det kan ha vært en liten skjærunge som dessverre ikke fikk oppleve mye av livet.
