På fredag dukket endelig én av duene med alvorlig trådskade opp sammen med resten av flokken. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle prøve, for å skremme hen hadde vært veldig dumt. Samtidig går det lang tid mellom hver gang duen dukker opp, og når det først skjer er det gjerne når jeg er der alene uten hjelp. Ettersom en slik trådskade kan gi alvorlige konsekvenser bestemte jeg meg for å prøve forsiktig, i håp om å ikke skremme den for mye hvis jeg skulle bomme. Heldigvis gikk det kjempebra, og jeg holdt duen tett inntil brystet hele veien hjem. Vel hjemme forsøkte jeg å klippe vekk fiskesnøret, men innså fort at skaden var for komplisert for meg. Snøret hadde gnagd seg innover i foten, det var infeksjon i sårene og en tå hadde allerede falt av. Da prøvde jeg å gjøre det så komfortabelt som mulig i et kattebur, før jeg kontaktet noen i Duepatruljen som heldigvis kunne komme og hente den lille vennen. Der fikk hen fjernet snøret, renset sårene og får god pleie fremover. Mest sannsynlig faller enda en tå av, så det var utrolig flaks å få fangen hen nå. Det er bedre slikt skjer inne enn ute, da kan hen hvert fall få smertestillende og unngå større infeksjoner. Duer kan heldigvis klare seg uten noen tær, men det er en smertefull og skummel prosess når slikt skjer ute og duene ikke får hjelp. Forhåpentligvis blir den lille vennen vår frisk igjen, og kan komme tilbake til flokken sin. ♡
Det ble en bitteliten premie i år også, nok til at kalenderen ikke kostet meg noe hvert fall Også måtte jeg prøve en ny påskebrus. Jeg leste først asesina, men godt smakte den iallefall
