Mamma hadde bursdag denne måneden, og bursdag = bløtkake! Jeg pleier å lage en som er både sukkerfri og glutenfri, men samtidig smaker utrolig godt. Oppskriften er veldig inspirert av Kriweb.

 

Sukkerbrødet
4 egg
6 dråper steviadråper med vaniljesmak
60 g sukrin gold
90 g potetmel
40 g glutenfritt havremel (kan bruke vanlig havremel også)
1 ts bakepulver
2-3 ss melk til dynking 

 

Fremgangsmåte
1. Skill to av eggene og ha eggehviter i én bolle og eggeplommer i en annen. Stivpisk eggehvitene og sett til side.
2. Pisk eggeplommer sammen med de to resterende eggene, steviadråpene og sukrin gold.
3. Ha i potetmel og havremel i blandingen og pisk godt. Ha i bakepulveret til slutt.
4. Vend inn de stivpiskede eggehvitene med en slikkepott, behold mest mulig luft. 
5. Hell røren i en rund kakeform (22 cm) og stek på nederste rille i ovnen på 160 grader i 30 min
6. Når sukkerbrødet er avkjølt deles den i to på langs og dynkes med litt melk.
7. Smør syltetøyet over den ene halvdelen, og del opp 1-2 bananer i tynne skiver som du legger over laget med syltetøy (trust me, awesome!)
8. Smør krem over før du legger på den andre halvdelen av sukkerbrødet.
9. Smør toppen og sidene på kaken med resten av kremen.
10. NYT!

 

Krem
3 dl fløte
2 ss sukrinmelis 
Litt vaniljepulver (valgfritt)

Fremgangsmåte: Pisk ingrediensene til luftig krem. Mengde fløte og søtning kan dobles dersom du ønsker mer krem.

 

Syltetøy
Frosne jordbær (jeg brukte ca 1/2 pakke)
2 ss sukrin+
 Gojibær (jeg brukte bare 1 ts da jeg ikke er så glad i smaken, gradvis tilvenning er tingen) (valgfritt)
1 ts chiafrø (valgfritt)

Fremgangsmåte: Tin jordbærene litt i kjele på svak varme. Tilsett resten av ingrediensene, og mos blandingen med en moser til ønsket konsistens.

 


Det er så varmt ute om dagen, men på kvelden syns både Noah og jeg at det er herlig å sitte ute på gresset <3

Jeg er nå inne i mitt syvende år som vegetarianer! Jeg hadde ønsket å kutte ut kjøtt i mange år før jeg tok steget, rett og slett fordi jeg syns det virket som en umulig oppgave for meg. Jeg elsket smaken av kjøtt, og tenkte at det hele ville bli for vanskelig.

 

Det var ikke før siste året på videregående jeg virkelig begynte å vurdere det. I biologitimen på skolen fikk vi en død gris vi skulle kutte opp for å undersøke, jeg glemmer virkelig aldri lukten og synet! Vanligvis elsket jeg biologi på skolen, men akkurat den timen var vanskelig. Heldigvis hadde jeg en snill og forståelsesfull lærer, så jeg ble ikke presset til noe. Da timen endelig var over følte jeg lettelsen i hele kroppen, og var glad for å kunne dra hjem. Vel hjemme skulle jeg sette i gang med middag, jeg lagde ofte wok med enten kylling eller kjøtt. Jeg varmet opp stekepanna og fant frem grønnsakene og tok frem kyllingfilet for å kutte det opp i strimler. Problemet var bare at denne handlingen lignet så altfor mye på det jeg akkurat hadde rømt fra. Jeg merket også at lukten av det råe kjøttet lignet utrolig på den jeg hadde kjent i klasserommet tidligere…
Hvordan kunne jeg ha så dårlig samvittighet for å kutte i grisen, men ikke i kjøttet jeg selv skulle spise? Jeg skal innrømme at jeg stekte kjøttet den dagen og spiste det likevel, men det smakte ikke lenger det samme for meg. Den dagen gjorde noe med meg, ikke fordi hendelsen var så forferdelig, men fordi den tvang meg til å tenke annerledes enn jeg tidligere hadde gjort.

 

Det ville gå omtrent 1 år fra denne hendelsen til avgjørelsen om å kutte ut kjøtt ble tatt. Dette er kanskje lenge for noen, men for meg handlet det om å være 100 % sikker på at jeg tok det riktige valget for meg. Jeg fikk mange råd om å ikke gjøre det, at det var en slags spiseforstyrrelse og det ikke ville gjøre meg noe godt. Disse rådene hørte jeg på lenge, men jeg klarte ikke å legge vekk de følelsene som var blitt vekket i meg. Jeg undersøkte mye på nett, både angående ernæringsråd, kjøtterstatninger og oppskrifter. Den dagen i klasserommet slapp meg ikke, tankene mine kom stadig tilbake dit og til tross for andres råd valgte jeg til slutt å prøve meg på en 30 dagers utfordring. Planen var å leve som vegetarianer i 30 dager for å se hvordan jeg følte meg. Ville den dårlige samvittigheten forsvinne? Den som dukket opp hver gang jeg så et dyr i øynene?

 

Jeg dro på Meny og kjøpte med meg noen kjøtterstatninger, det var utrolig spennende! Det første jeg prøvde meg på var en erstatning for kjøttdeig, og etter første bit innså jeg at jeg ikke ville spise kjøtt igjen. Det er altså 7 år siden, og jeg har fortsatt ikke endret mening. I tillegg har jeg blitt flinkere til å tilberede vegetarmaten, og utvalget har blitt utrolig mye bedre enn den gangen!

 

Når jeg tenker tilbake på hvor umulig det virket så føles det godt å vite at jeg har klart det i hele 7 år. Alle mål som blir gjennomført starter med villigheten til å prøve selv om man er usikker på om man klarer det. Jeg skriver ikke dette innlegget for å presse andre til å ta det samme valget, det er et personlig valg og man må gjøre det som føles riktig for seg selv. Men dersom du har tenkt de samme tankene som jeg hadde, så håper jeg at dette innlegget kan inspirere deg til å utforske hva vegetarmat har å by på.

 

Helt til slutt vil jeg bare legge til noen råd dersom du vurderer vegetarkost:

♡ Du trenger ikke bli 100 % vegetarianer på dagen dersom du ikke er klar, ta det i et tempo du er komfortabel med (feks kjøttfri mandag, eller bare begynn å bytte ut noen måltider innimellom for å utforske alternativene)

♡ Kjøtterstatning gjør det lettere å venne seg av med kjøtt

♡ Lag maten slik du vanligvis gjør og bytt kun ut kjøttet (jeg gjorde en tabbe der og la til masse annet jeg ikke likte for å gjøre det sunnere, gjør det heller så likt som du pleier)

♡ Tilskudd for vegetarianere kan være lurt dersom du sliter med å få i deg nok av det du trenger

♡ Krydder er din beste venn! Det finnes mye godt i krydderhyllene som kan løfte vegetarmaten til nye høyder.

#vegetarianer

1. Dra på stranda. Jeg fikk ikke gjort det i juni, og det er jo liksom ikke sommer uten en tur på stranda.
2. Øve meg på portretter. Dette var enda et punkt jeg ikke fikk begynt med forrige måned, så da prøver jeg igjen.
3. Grille. Forbudet var ikke opphevet, så dette fikk jeg heller ikke gjort i juni. Forbudet er ikke opphevet enda så vidt jeg vet, men dersom det blir det så skal jeg prøve å få til en grillkveld.
4. Kjøpe bursdagsgave til min kjære mamma. Mamma har bursdag i juli, så det blir litt forberedelser før dagen.
5. Juice grønnsaker. Det er på tide med en liten detox igjen, eller kanskje en exorcist? La oss begynne med grønnsakene først og se hvordan det går…
6. Organisere bøkene mine. Jeg har altfor mange bøker, eller mer korrekt sagt så har jeg for liten plass til dem. Derfor skal jeg skrive ned en liste over alle jeg har, fjerne duplikater (er det bare jeg som kjøper samme boka flere ganger fordi jeg har glemt at jeg allerede har den blant alle de andre?) og sortere etter de jeg husker og de jeg skal lese på nytt. Organiseringen skal jeg få til denne måneden, men leseprosjektet tar nok mye lengre tid. Ettersom jeg må kvitte meg med noen så er det greit å lese en del på nytt, slik at jeg vet hvilke jeg kan kvitte meg med.
7. Fornye bibliotekkortet mitt. Jeg har et bibliotekkort jeg fikk da jeg gikk på barneskolen, kanskje det er på tide å fornye? For jeg har jo ikke nok å lese på fra før av 😉
8. Prøve en ny oppskrift. Det er på tide å være litt kreativ på kjøkkenet igjen.
9. Bake bløtkake og dele oppskriften på bloggen. Mamma har som sagt bursdag, og i den anledning skal jeg bake litt. Bløtkaken jeg pleier å lage er sukkerfri og glutenfri, og smaker kjempe godt. Jeg gleder meg allerede!
10. Gjøre noe snilt for andre. Viktig! <3

 

 

❤️💛💚
Tenk at det i 2018 fortsatt er ulovlig å være homofil i mange land. At enkelte reagerer mer på to menn som holder hender enn de gjør på menn som bærer våpen. Hvordan kan noen se på alt det forferdelige som skjer i verden for tiden, og fortsatt bli mer støtt av at noen av det samme kjønnet elsker hverandre?

 

I mediene ser man religiøse “ledere” som går ut mot de homofile, som vil ta fra de rettighetene og tvinge folk til å leve slik de selv mener er riktig. Men hvilken rett har de egentlig til å dirigere og bestemme hvordan andre skal leve sitt liv? Hvem er de som kan bestemme at kjærlighet er feil? Hvis man har en religion som krever at man hater noen, ja da synes jeg man trenger en ny religion.

Derfor synes jeg det er så viktig med slike markeringer for å vise at vi står sammen, sammen for kjærlighet og retten til å elske den man elsker. For størst av alt er kjærligheten!
❤️💛💚