På fredag dukket endelig én av duene med alvorlig trådskade opp sammen med resten av flokken. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle prøve, for å skremme hen hadde vært veldig dumt. Samtidig går det lang tid mellom hver gang duen dukker opp, og når det først skjer er det gjerne når jeg er der alene uten hjelp. Ettersom en slik trådskade kan gi alvorlige konsekvenser bestemte jeg meg for å prøve forsiktig, i håp om å ikke skremme den for mye hvis jeg skulle bomme. Heldigvis gikk det kjempebra, og jeg holdt duen tett inntil brystet hele veien hjem. Vel hjemme forsøkte jeg å klippe vekk fiskesnøret, men innså fort at skaden var for komplisert for meg. Snøret hadde gnagd seg innover i foten, det var infeksjon i sårene og en tå hadde allerede falt av. Da prøvde jeg å gjøre det så komfortabelt som mulig i et kattebur, før jeg kontaktet noen i Duepatruljen som heldigvis kunne komme og hente den lille vennen. Der fikk hen fjernet snøret, renset sårene og får god pleie fremover. Mest sannsynlig faller enda en tå av, så det var utrolig flaks å få fangen hen nå. Det er bedre slikt skjer inne enn ute, da kan hen hvert fall få smertestillende og unngå større infeksjoner. Duer kan heldigvis klare seg uten noen tær, men det er en smertefull og skummel prosess når slikt skjer ute og duene ikke får hjelp. Forhåpentligvis blir den lille vennen vår frisk igjen, og kan komme tilbake til flokken sin. ♡
Jeg hadde min 2. vellykkede innfanging 😀 Denne gangen plukket jeg opp duen mens den stod mot meg, for å få trening i dette også. På bildet holder jeg hånden over hodet dens, for å roe hen ned slik jeg måtte ha gjort dersom jeg skulle ha båret duen med meg. Duen var heldigvis frisk, og slapp å bli med meg hjem. Duen på de to andre bildene hadde derimot behov for hjelp. Rundt føttene hadde hen fiskesnøre, som hadde ført til tap av flere tær.. Dette er utrolig smertefullt, og duen fikk derfor bli med til rehabhjem hvor det ble pedikyr på den lille vennen. I etterkant falt enda en tå som var ødelagt av, men nå får i hvert fall duen smertestillende og blir beskyttet mot infeksjoner til det gror. Det er fælt å tenke på hvor mye lidelser det kan oppstå når vi mennesker forsøpler i naturen…
Det hender det er syke duer i flokken jeg mater, men jeg har aldri fått til å fange noen før og kan heller derfor ikke hjelpe dem. I stedet må jeg kontakte noen andre i håp om at de kan komme raskt. Lenge har jeg forsøkt å plukke opp duer, men uten hell. I dag gikk det derimot veldig bra! Litt flaks hadde jeg nok, men det er jo likevel fremgang. Forhåpentligvis fører det til at jeg etter hvert kan hjelpe til med tråder rundt føtter og andre ting. Duen på bildet ble litt overrasket over at jeg plukket den opp, og jeg ble nok minst like overrasket over at det endelig gikk. Ettersom denne duen var frisk og rask fikk hen slippe fri igjen med en gang ♡ Like etterpå kom det en alvorlig syk due, som uten behandling ville dødd. Heldigvis var jeg ikke alene i dag, så duen ble plukket opp av noen med mye mer peiling enn det jeg har. Forhåpentligvis overlever duen nå som hun har kommet seg trygt til et behandlingshjem. ♡
I dag skal jeg bli med ei fra Fugleadvokatene for å lete etter en skadet and, og kanskje ha et lite kurs i hvordan man plukker opp duer. Jeg klarer enda ikke plukke dem opp, jeg nøler nok for mye i frykt for å skremme eller skade dem. Duene hopper riktignok opp på meg frivillig, men sjansen for at en fugl i nød gjør det er jo ganske så liten. Da er det kjekt å føle seg trygg på at man klarer å plukke dem opp når det trengs. ♡
Et koselig kveldsbesøk for et par år siden. I fjor kom piggsvinene tidlig om våren og rett bort til hånden min for å spise, så de kjente oss tydeligvis igjen. De var her en stund, før de plutselig ble borte. Vanligvis har vi 4-6 stykker her hver sommer, men i fjor var det kun 2 vi så før de forsvant. Kanskje resten ikke har overlevd vinteren, eller blitt påkjørt… Men vi håper likevel de kommer tilbake i år, og snart skal vi gå til innkjøp av mat i tilfelle de plutselig dukker opp. Vi har også 2 tamme måker som kommer hvert år, og det er alltid like nervepirrende hver vår om alle våre faste besøkende kommer tilbake. ♡
Det var en sulten og glad gjeng som møtte oss etter vi ikke hadde fått vært der på 2 dager pga sykehusopphold. Ofte skal det ikke mange dagene til før fuglene flytter på seg for å finne mat andre steder, så vi var spente på om de kom til å være der. Heldigvis var det fortsatt en stor gjeng der, og de kom løpende da de så oss ♡
til da vi var pleiehjem for tre piggsvinunger som trengte oppfølging før de skulle komme ut i friheten. Vi hadde dem inne i en stor pappeske, men også ute i en innhegning i hagen så de skulle få venne seg til å være ute. Det var en koselig jobb, men jeg ante virkelig ikke at piggsvin kunne lukte så vondt haha!
De siste dagene har fuglene vært veldig redde, selv om de vanligvis er ganske så tillitsfulle når jeg kommer med mat. Jeg har også fått litt kjeft av forbipasserende når jeg mater, så jeg håper ingen har vært slemme mot de små. Etterpå skal jeg ta turen ned dit igjen, og med alle kuldegradene som kom natten over håper jeg de tør å komme til oss for å få seg en matbit. ♡
I går oppdaget jeg en and som ikke brukte den ene foten slik han skulle. Jeg har ingen erfaring med å fange ender, og rapporterte derfor inn til Fugleadvokatene for vurdering. Konklusjonen var å følge nøye med på han fremover og fortsette med støttemating, for å se om han blir bedre av seg selv. Jeg skal også prøve å filme han mer, slik at det blir lettere å se om det er behov for røntgen. Derfor pakker jeg posen min med ekstra mat i dag, slik at han skal få i seg nok næring i tiden fremover og forhåpentligvis bli frisk ♡
