Vi deler broderlig, herr maur og jeg

Categories Hjertesaker



Da jeg var ferdig med honningmelonen la jeg restene ut til maurene, det så ut til å falle i smak! Jeg er egentlig ganske redd for maur, så hvor lurt det var å legge det i hagen kan jo diskuteres. Men men, kanskje vi kan se på det som et slags forsoningsforsøk.

40 kommentarer

40 thoughts on “Vi deler broderlig, herr maur og jeg”

  33. Janne: Tusen takk! Jeg tror det er 3 hendelser som har gitt meg litt skrekken for dem. Den første var da jeg stod på en plen og plutselig kjente at det klødde. Da jeg så ned var jeg full av maur, de hadde til og med kommet seg under t-skjorta. Fikk litt småpanikk kan man si hehe. Andre gangen lå jeg på en hytte hvor det var mye maur, og plutselig oppdaget vi at sengen var full. Det må ha vært en tue under eller noe , jeg sov i hvert fall ikke noe mer den natta 😛 Tredje gangen lå venninna mi og jeg på et pledd for å sole oss. Plutselig kjente jeg noe kilte på armen min før det stakk, og da jeg kikket ned så jeg den største mauren jeg noensinne har sett! Det var skikkelig ekkelt, den var gigantisk! Vi var hos noen som hadde peiling på sånt som kikket på bittet og konstaterte at det var et maurbitt. Underarmen hovnet også opp og ble blåaktig, så de holdt øye med meg i tilfelle vi måtte dra på legevakta. Heldigvis følte jeg meg ikke dårlig og hevelsen gikk over dagen etter, men mitt forhold til maur har aldri vært det samme igjen etter disse hendelsene 😛

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *